denne opplæringen forklarer VLSM Subnetting i detalj med praktiske eksempler. Lær HVA VLSM (Variable Length Subnet Masks) Subnetting er og hvordan det gjøres trinnvis, inkludert fordelene MED VLSM Subnetting og forskjellene MELLOM FLSM Subnetting og VLSM Subnetting.
Subnetting er prosessen med å dele et enkelt stort nettverk i flere små nettverk kjent som subnett. DET finnes to Typer Subnetting; FLSM Subnetting og VLSM Subnetting.
Forskjeller MELLOM FLSM Subnetting OG VLSM Subnetting
| FLSM (Subnettmasker Med Fast Lengde) Undernetting | VLSM (Subnettmasker Med Variabel Lengde) Undernetting |
| alle undernett er like store. | Delnett er variable i størrelse. |
| alle undernett har like mange verter. | Delnett har variabelt antall verter. |
| Alle undernett bruker samme nettverksmaske. | Undernett bruker forskjellige nettverksmasker. |
| det er enkelt i konfigurasjon og administrasjon. | det er komplekst i konfigurasjon og administrasjon. |
| det kaster bort MANGE IP-adresser. | det sløser med minimum IP-adresser. |
| det er også kjent som classfull Subnetting. | det er også kjent som classless Subnetting. |
| den støtter både classfull og classless ruting protokoller. | den støtter bare klasseløse rutingsprotokoller. |
Hvilken Subnetting skal brukes er avhengig av mål og type adresser som brukes i nettverk. FLSM gir enklere Subnetting på BEKOSTNING AV IP-adresser MENS VLSM best benytter IP-adresser på bekostning av enkelhet. FOR private IP-adresser ER FLSM det beste valget. FOR offentlige IP-adresser ER VLSM det beste alternativet.
denne opplæringen er den femte delen av artikkelen «Ip Subnetting I Datanettverk Trinnvis Forklart Med Eksempler». Andre deler av denne artikkelen følger.
Nettverksadresse Kringkastingsadresse Og IP-Adresse Forklart
denne opplæringen er den første delen av artikkelen. Det forklarer IP-adressering og nettverksadressering som IP-adresse, nettverksmaske, IP-adressetyper og IP-klasser i detalj.
Grunnleggende Subnetting I Datanettverk Forklart
denne opplæringen er den andre delen av artikkelen. Det forklarer hva Subnetting er og hvorfor det er nødvendig i datanettverk sammen med fordelene Med Subnetting.
Subnetting Tutorial-Subnetting Forklart Med Eksempler
denne opplæringen er den tredje delen av artikkelen. Det forklarer Subnetting konsepter og begreper som nettverk id, kringkasting id, totalt verter, gyldige verter, makt 2, blokkstørrelse og CIDR i detalj.
Subnetting Tricks Subnetting Gjort Enkelt Med Eksempler
denne opplæringen er den fjerde delen av artikkelen. Det forklarer hvordan du løser eller svarer på Eventuelle Subnetting relaterte spørsmål på mindre enn et minutt med 50 + Subnetting eksempler.
VLSM Subnetting Eksempler Og Beregning Forklart
denne opplæringen er den sjette delen av artikkelen. DET forklarer VLSM Subnetting eksempler For Cisco eksamener og intervjuer.
Supernetting Tutorial: – Supernetting Forklart Med Eksempler
denne opplæringen er den siste delen av artikkelen. Det forklarer Supernetting i detalj med eksempler.
siden JEG allerede har forklart FLSM Subnetting med eksempler i tidligere deler av denne opplæringen, i stedet for å gjenta det igjen, i denne delen vil jeg fokusere PÅ VLSM Subnetting.
hvis DU ikke vet HVA FLSM er og hvordan DET gjøres, anbefaler jeg at du tar en pause her og lærer FLSM Subnetting fra de forrige delene av denne opplæringen. For denne delen antar jeg at du har god kunnskap OM FLSM Subnetting.
VLSM Subnetting
DEN største fordelen MED VLSM Subnetting er at I stedet for å tvinge OSS til å bruke en fast størrelse for alle segmenter, tillater det oss å velge den individuelle størrelsen for hvert segment. Denne fleksibiliteten reduserer IP svinn. Vi kan velge størrelsen på delnett som tett samsvarer med våre krav. La oss forstå det med et eksempel.
VLSM Eksempel
Gjør VLSM Subnetting av følgende nettverk.
i dette nettverket: –
- Utviklingsavdelingen har 74 datamaskiner.
- Produksjonsavdelingen har 52 datamaskiner.
- Administrasjonsavdelingen har 28 datamaskiner.
- alle avdelinger er forbundet med hverandre via wan-koblinger.
- hver wan-kobling krever TO IP-adresser.
- det oppgitte adresseområdet er 192.168.1.0 / 24.
før vi utfører VLSM Subnetting for dette nettverket, la oss forstå HVORDAN VLSM Subnetting faktisk fungerer.
Grunnleggende begreper FOR VLSM Subnetting
VLSM Subnetting er den utvidede versjonen AV FLSM Subnetting. Hvis DU vet HVORDAN FLSM Subnetting fungerer og hvordan det gjøres, vet du allerede 90% AV VLSM Subnetting. I FLSM bruker alle delnett samme blokkstørrelse, og Dermed Er Subnetting bare nødvendig en gang. I VLSM bruker subnett blokkstørrelse basert på krav, og Dermed Er Subnetting nødvendig flere ganger.
KONSEPTET MED VLSM-Subnetting er relativt enkelt.
- Velg blokkstørrelse for hvert segment. Blokkstørrelsen må være større enn eller lik det faktiske kravet. Faktisk krav er summen av vertsadresser, nettverksadresse og kringkastingsadresse.
- ordne alle segmenter i synkende rekkefølge basert på blokkstørrelse.
- Gjør FLSM Subnetting for blokkstørrelsen til det første segmentet.
- Tilordne første delnett fra undernettede delnett til det første segmentet.
- hvis neste segment har lignende blokkstørrelse, tilordner du neste delnett til det.
- hvis neste segment har lavere blokkstørrelse, Gjør FLSM Subnetting igjen for blokkstørrelsen for dette segmentet.
- fra undernettede delnett utelater de okkuperte delnett. Okkuperte delnett er delnett som gir adressene som allerede er tildelt.
- tilordne det første tilgjengelige delnett til dette segmentet fra tilgjengelige delnett.
- Gjenta over trinnene til det siste segmentet av nettverket.
la oss implementere over trinnene i vårt eksempel nettverk.
Trinnvis VLSM Subnetting
DET første trinnet I VLSM Subnetting er å velge riktig blokkstørrelse for hvert segment. Følgende tabell viser alle tilgjengelige blokkstørrelser.
| 2 | 4 | 8 | 16 | 32 | 64 | 128 | 256 |
| 512 | 1024 | 2048 | 4096 | 8192 | 16384 | 32768 | 65536 |
| 131072 | 262144 | 524288 | 1048576 | 2097152 | 4194304 | 8388608 | 16777216 |
hvis du vil vite hvordan blokkstørrelse beregnes, kan du se den tredje delen av denne opplæringen.
når du velger riktig blokkstørrelse For et gitt segment, må du alltid velge en størrelse som er tilstrekkelig for vertsadresser pluss to ekstra adresser; nettverksadresse og kringkastingsadresse.
Identiteten til et delnett og visse nettverkstjenester avhenger av nettverksadresse og kringkastingsadresse. I hvert delnett er den første adressen og den siste adressen alltid reservert for henholdsvis nettverksadresse og kringkastingsadresse.
uansett er informasjonen om disse to adressene oppgitt eller ikke aktuelt; legg alltid til disse adressene i kravet mens du velger blokkstørrelsen for et segment.
Actual requirement = Host requirement + Network address + broadcast address Block Size >= Actual requirement
Følgende tabell viser valget av blokkstørrelse i vårt eksempel.
| Segment | Vertsbehov | Faktisk krav | Blokkstørrelse |
| Produksjon | 52 | 54 | 64 |
| Wan link 1 | 2 | 4 | 4 |
| Utvikling | 74 | 76 | 128 |
| Wan link 2 | 2 | 4 | 4 |
| Administrasjon | 28 | 30 | 32 |
| Wan link 3 | 2 | 4 | 4 |
DET neste trinnet I VLSM Subnetting er å arrangere segmenter i synkende rekkefølge. Basert på blokkstørrelse, ordner følgende tabell alle segmenter i synkende rekkefølge.
| Segment | Blokkstørrelse | Synkende rekkefølge |
| Utvikling | 128 | 1 |
| Produksjon | 64 | 2 |
| Administrasjon | 32 | 3 |
| Wan link 1 | 4 | 4 |
| Wan link 2 | 4 | 5 |
| Wan link 3 | 4 | 6 |
DET neste trinnet I VLSM Subnetting gjør FLSM Subnetting og velge passende delnett for segmenter fra delnettede delnett.
en ENKELT FLSM-Undernetting gir en enkelt blokkstørrelse for alle sine undernett. Hvis annen blokkstørrelse er nødvendig, må VI utføre FLSM-Subnetting igjen for den blokkstørrelsen. Hvor mange Ganger VI må utføre FLSM Subnetting er avhengig av hvor mange unike blokkstørrelser vi trenger. For eksempel krever vårt eksempelnettverk fire unike blokkstørrelser 128, 64, 32 og 4. For fire blokkstørrelser må VI utføre FLSM Subnetting fire ganger.
FLSM Subnetting utføres alltid i synkende rekkefølge. For bestilling brukes blokkstørrelse. I vårt eksempel må vi først utføre FLSM-Subnetting for blokkstørrelse 128, deretter for blokkstørrelse 64, deretter for blokkstørrelse 32 og til slutt for blokkstørrelse 4.
følgende figur viser FLSM Subnetting for alle fire blokkstørrelser og utvalgte subnett for segmenter fra HVER FLSM Subnetting.
La oss forstå over prosessen mer detaljert.
Første største segment (Blokkstørrelse 128)
Vårt første segment trenger en blokkstørrelse på 128. FLSM Subnetting av /25 gir oss to delnett med blokkstørrelsen 128.
FLSM Subnetting av 192.168.1.0/25
| Undernett | Undernett1 | Undernett2 |
| Nettverk ID | 192.168.1.0 | 192.168.1.128 |
| første vertsadresse | 192.168.1.1 | 192.168.1.129 |
| siste vertsadresse | 192.168.1.126 | 192.168.1.254 |
| Broadcast ID | 192.168.1.127 | 192.168.1.255 |
fra Subnetted subnett tilordne første delnett til dette segmentet.
| Segment | Utvikling |
| Krav | 74 |
| CIDR | /25 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.128 |
| Nettverk ID | 192.168.1.0 |
| Første verter | 192.168.1.1 |
| Siste verter | 192.168.1.126 |
| Sendings-ID | 192.168.1.127 |
Siden vårt andre segment (Produksjon) trenger annen blokkstørrelse (64), i stedet for å bruke andre delnett (Subnet2) for det, la Oss Gjøre Subnetting igjen.
Nest største segment (Blokkstørrelse 64)
Delnettingen av /26 gir oss 4 delnett med blokkstørrelse 64.
Subnetting av 192.168.1.0/26
| Undernett | Undernett 1 | Undernett 2 | Undernett 3 | Undernett 4 |
| Nettverk ID | 0 | 64 | 128 | 192 |
| Første adresse | 1 | 65 | 129 | 193 |
| Siste adresse | 62 | 126 | 190 | 254 |
| Broadcast ID | 63 | 127 | 191 | 255 |
Fra dette Subnetting, vi kan ikke bruke subnet 1 og subnet 2 som de allerede er opptatt.
Delnett 1 Og Delnett 2 gir adresser fra 0 til 127 som allerede er tilordnet i utviklingsavdelingen.
vi kan bruke delnett 3 for dette segmentet (produksjon).
| Segment | Produksjon |
| Krav | 52 |
| CIDR | /26 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.192 |
| Nettverk ID | 192.168.1.128 |
| Første verter | 192.168.1.129 |
| Siste verter | 192.168.1.190 |
| Broadcast ID | 192.168.1.191 |
Tredje største segmentet (blokkstørrelse 32)
Subnetting av /27 gir oss 8 nettverk og 32 verter.
Subnetting av 192.168.1.0/27
| Undernett | Under 1 | Under 2 | Under 3 | Under 4 | Under 5 | Under 6 | Under 7 | Under 7 | Under 7 8 |
| Net ID | 0 | 32 | 64 | 96 | 128 | 160 | 192 | 224 | |
| Første Vert | 1 | 33 | 65 | 95 | 129 | 161 | 193 | 225 | |
| Siste Vert | 30 | 62 | 94 | 126 | 158 | 190 | 222 | 254 | |
| Broadcast ID | 31 | 63 | 95 | 127 | 159 | 191 | 223 | 255 |
Utelat allerede okkuperte delnett (Sub1 Til Sub6) og tilordne det første tilgjengelige delnett (Sub7) til dette segmentet.
| Segment | Administrasjon |
| Krav | 28 |
| CIDR | /27 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.224 |
| Nettverk ID | 192.168.1.192 |
| Første verter | 192.168.1.193 |
| Siste verter | 192.168.1.222 |
| Sendings-ID | 192.168.1.223 |
WAN-Koblinger (Blokkstørrelse 4)
De Tre siste segmentene krever blokkstørrelsen på 4. Delnettingen av /30 gir oss 64 delnett av blokkstørrelse 4.
Delnett av / 30 Delnett:-
0, 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 40, 44, 48, 52, 56, 60, 64, 68, 72, 76, 80, 84, 88, 92, 96, 100, 104, 108, 112, 116, 120, 124, 128, 132, 136, 140, 144, 148, 152, 156, 160, 164, 168, 172, 176, 180, 184, 188, 192, 196, 200, 204, 208, 212, 216, 220, 224, 228, 232, 236, 240, 244, 248, 252, 256
Utelat allerede okkuperte delnett (0-56) og bruk de tre første tilgjengelige delnett 57, 58 og 59 FOR wan-koblinger.
| Undernett | Undernett 57 | Undernett 58 | Undernett 59 |
| Nettverk ID | 224 | 228 | 232 |
| Første vert | 225 | 229 | 233 |
| Siste vert | 226 | 230 | 234 |
| Broadcast ID | 227 | 231 | 235 |
Tilordne delnett 57 TIL wan-koblingen 1.
| Undernett | Undernett 57 |
| Segmenter | Wan-Kobling 1 |
| Krav | 2 |
| CIDR | /30 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.252 |
| Nettverk ID | 192.168.1.224 |
| Første verter | 192.168.1.225 |
| Siste verter | 192.168.1.226 |
| Sendings-ID | 192.168.1.227 |
Tilordne delnett 58 TIL wan-koblingen 2.
| Undernett | Undernett 58 |
| Segmenter | Wan-Kobling 2 |
| Krav | 2 |
| CIDR | /30 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.252 |
| Nettverk ID | 192.168.1.228 |
| Første verter | 192.168.1.229 |
| Siste verter | 192.168.1.230 |
| Broadcast ID | 192.168.1.231 |
Tilordne delnett 59 TIL wan-koblingen 3.
| Undernett | Undernett 59 |
| Segmenter | Wan-Kobling 3 |
| Krav | 2 |
| CIDR | /30 |
| Nettverksmaske | 255.255.255.252 |
| Nettverk ID | 192.168.1.232 |
| Første verter | 192.168.1.233 |
| Siste verter | 192.168.1.234 |
| Broadcast ID | 192.168.1.235 |
VI har TILDELT IP-adresser til alle segmenter. Subnett 60, 61, 62, 63 og 64 er fortsatt tilgjengelig for videre bruk.
Folgende figur viser en oppsummeringsallokering av alle adresser i gitt nettverk.
Det er alt for denne delen. I neste del vil jeg forklare noen FLERE VLSM-eksempler i detalj. Hvis du har noen tilbakemeldinger eller forslag om denne opplæringen, mail meg. Hvis du liker denne opplæringen, kan du dele den med venner gjennom din favoritt sosiale plattform.